Leder og medlem av Finansklagenemnda uttaler seg.

Finansklagenemnda er eid av finansforetak, og fått sin offentlige godkjennelse i Kongelig res. fra 19.mai 2000. Daværende justisminister Hanne Harlem stod i spissen for å få denne ordningen på plass, og en kan spørre seg hvorfor forarbeidet til denne godkjennelsen er unntatt offentligheten i 25 år!

Har noen noe å skjule?  Det skulle ikke forundre Investorgruppens medlemmer som kjemper mot både Acta og ikke minst klagesystemet, at det er ikke uten grunn at eierene av Finansklagenmnda forsvarer ordningen med nebb og klør. Det er svært viktig for de, å få beholde ordningen som koster de 40 mill NOK i året. Svaret gir seg selv.   Dette blir mye billigere for de, enn å få uhildede og nøytrale uttalelser mot seg, som igjen får følger for erstatningsbeløpene som mange forbrukere vil kreve fra Acta.

Husk at Forbrukerrådet har en sentral rolle i hele ordningen med klagesystemet, og en kan gjerne spørre seg hvor mye forbrukerinteresser de er med på å fronte. De har svært godt innsyn i hva som skjer, og hvordan klager blir behandlet. Alle medlemmer i Investorgruppen som faktisk har prøvd å klage til FinKN, mener helt klart at kunde/forbrukerhensyn ikke er ivaretatt med den behandling som har foregått gjennom flere år.  Dette kan faktisk bevises med dokumenter og uttalelser som flere medlemmer besitter.  Det er faktisk helt hårreisende og forkastelig hvordan noen er blitt behandlet av Finansklagenemnda.

Under her kan hver og en lese hvilke kriterier som bør legges til grunn ved uttalelser fra FinKN ved klagesaker, uttalt av advokatfullmektig Frode Arnesen mangeårig medlem av FinKN på vegne av Forbrukerrådet, og adm.dir. Harald Sverdrup i FinKN.

Listen over kritikkverdige forhold som er nevnt her, er utarbeidet av advokatfullmektig Frode Arnesen fra Forbrukerrådet.

Kritikkverdige forhold som kan gi erstatning:

  • Kunden manglet erfaring og mulighet til å forstå hva han/hun gikk inn på.
  • Den anbefalte investeringen var ikke forsvarlig ut fra kundens økonomiske situasjon og alder. Dette er spesielt viktig hvis investeringen var lånefinansiert.
  • Kunden ga uttrykk for særlige ønsker og behov. Dette ble ikke ivaretatt av bankens rådgiver.
  • Investeringen var ikke i samsvar med kundens ønsker om risiko og likviditet.
  • Avtalen ble inngått i kundens første møte, slik at kunden ikke fikk tid til å tenke seg om.
  • Kunden har ikke fått tilstrekkelig informasjon om investeringene. Markedsføringen var ikke dekkende eller var villedende.
  • Det kan også tale til kundens fordel om det var foretaket og ikke kunden som tok initiativ til investeringen.

Her er en uttalelse som adm dir. Harald Sverdrup i FinKN uttalte til Aftenposten 25.okt.2011.

Sjekklisten

Ifølge Sverdrup legger nemnda vekt på flere forhold når den bedømmer rådgivningssaker:

  • Hvor god tid har kunden fått til å tenke over investeringen? Har det vært bare ett eller flere møter?
  • Har kunden sterk eller svak økonomi, er det bare overskuddslikviditet som skal investeres?
  • Har kunden investert før, eller er kunden i markedet for første gang?
  • Angir du en treårs investeringshorisont og kjøper produkt som har mye lenger løpetid?
  • Har du mottatt skriftlig prospekt?
  • Har finansrådgiveren gjennomført en skriftlig analyse der kundens risikovilje fremgår, og stemmer det kunden har angitt der med det produktet kunden har investert i?

Noen av Investorgruppens medlemmer sitter på saksdokument som viser at nesten alle nevnte punkter er i favør forbruker, men som ikke har fått medhold i sin behandling i Finansklagenemnda.

Det er helt uforståelig og ikke minst uakseptabelt.   Så må en også ta i betrakning, at det er ikke alle som har 4,8 mill å bruke på advokathjelp, slik Røeggen har fått.   Tenk over det…………

About The Author

0 Comments